Ford Probe - amerikansk japansk
Artikler

Ford Probe - amerikansk japansk

Alle er late - uansett hva statistikken sier, utallige studier, undersøkelser og interessenter - alle prøver å oppnå det tiltenkte målet med minst mulig innsats. Og du skal på ingen måte skamme deg over det. Det er naturen til levende organismer at de prøver å maksimere fortjenesten til minimale kostnader. Den enkleste av de enkleste reglene.


På samme måte, dessverre (eller "heldigvis", det avhenger av hvordan du ser på det) er det kraftige bilproblemer i verden. Alle, uten unntak, prøver å tjene så mye som mulig mens de bruker så lite som mulig. Mercedes, BMW, Volkswagen, Opel, Nissan, Renault Mazda eller Ford - hver av disse selskapene prøver å få den største biten av bursdagskaken til seg selv, og gir til gjengjeld den minste gaven.


Det siste av disse selskapene, Ford, brukte lang tid på å designe en moderat lavpriset sportsbil som kunne tiltrekke seg titalls, om ikke hundretusener av potensielle kunder. I tillegg krevde det amerikanske sportsbilmarkedet, som i stor grad var dominert av japanske modeller, noe «født i USA». Dermed ble ideen om Ford Probe født, som av mange anses å være en av de beste sportsbilene til den amerikanske organisasjonen (?).


Men for å nå målet og styrte de japanske designene, brukte Ford prestasjonene til ingeniører ... fra Japan! Teknologien som ble lånt fra Mazda havnet under kroppen til den amerikanske sonden og satte i gang for å erobre verden, inkludert Europa. Den store utvidelsen varte imidlertid ikke lenge - den første generasjonen Ford Probe debuterte i 1988 basert på Mazda 626-plattformen, svarte dessverre ikke forventningene til kjøperne. Langt fra å tilfredsstille interessen for modellen har utløst diskusjoner om en etterfølger utenfor murene til Fords hovedkvarter. Kort tid etter, i 1992, dukket andre generasjon Ford Probe opp – mer moden, sporty, raffinert og betagende stilig.


Det var ikke din typiske amerikanske sportsbil - forkrommet, glorete, til og med vulgær. Tvert imot refererte bildet av Ford Probe heller til de beste japanske prøvene. For noen kan dette bety uutholdelig kjedsomhet, mens andre anser Probes stil som «litt sporty og anonym». Uansett hvordan du ser på dette aspektet av bilen, selv i dag, nesten 20 år etter debuten, er det fortsatt mange som elsker den. Slanke A-stolper (utmerket sikt), lange dører, en kraftig bakluke, uttrekkbare frontlykter og en sporty, svært dynamisk front er i grunnen alle aspekter ved en sportsbil som etter deres mening definerer dens udødelighet.


En annen ting er romsligheten som tilbys av Ford-bilen. I tillegg er romsligheten uovertruffen i denne bilklassen. Den lange karosserilengden på mer enn 4.5 meter bød på imponerende plass til passasjerer i forsetene. Selv førere på størrelse med NBA-stjerner har klart å finne en komfortabel kjørestilling bak rattet på den sporty Probe. Mer overraskende ga bagasjerommet hele 360 ​​liters kapasitet som standard, slik at to personer kunne tenke på lange ferieturer uten frykt.


Bensinmotorer lånt fra Mazda kunne kjøre under panseret. Den minste av dem, en toliters, kjent fra modellen 626, ga 115 hk. og lot sonden akselerere til 100 km/t på litt over 10 s. km/t. Sports Ford akselererte fra null til 163 km/t på 1300 sekunder, mens tolitersmotoren imponerte med drivstofforbruk - et gjennomsnitt på 220-100 liter for en sportsbil viste seg å være et uventet godt resultat.


Fjæringsinnstillingene er tilpasset kjøretøyets muligheter – for 6-liters modellen er den moderat stiv, og gir mye stabilitet i raske svinger, samtidig som den gir riktig dose komfort. VXNUMX GT-versjonen har en mye stivere fjæring, noe som ikke nødvendigvis er en fordel i polske veiforhold. Mange anser bilen som nesten perfekt.


Så er sonden et medfødt ideal? Dessverre er den største ulempen med modellen (og mange liker den) ... forhjulsdrift. De beste sportsbilene er de som er utstyrt med klassiske drivsystemer. Høy kraft kombinert med bakhjulsdrift kan være en kilde til glede for bilentusiaster. I mellomtiden slukkes mulighetene for en kraftig kraftenhet (2.5 v6) og et godt innstilt chassis av kraften som overføres til hjulene på forakselen.


Utover det har imidlertid sonden overraskende få driftsproblemer. Etter alt å dømme har amerikansk-japanerne taklet tidens gang beundringsverdig.

Legg til en kommentar