Norsk prototype
Militært utstyr

Norsk prototype

Havbjørn, et vanskelig skip å bygge, som gjorde at Komun kunne komme inn på det skandinaviske markedet.

Dette skipet, det første skipet fra Gdynia for de skandinaviske landene, med en interessant konstruksjonshistorie, var av stor betydning i eksportproduksjonen til verftet. Om Paris-kommunen. Ekstremt vanskelig å bygge og krever bruk av innovative teknologier, åpnet det veien for dette anlegget for vestlige kunder.

I 1968-1969 ble det inngått kontrakter med fem norske redere for 13 B-523 bulkskip. De første ni skulle være på 26 000 tonn, og de neste fire 23 000 tonn Alle skipsbyggerne som jobbet på dem fikk tilleggsopplæring i kvalitet og finish på disse komplekse skipene. Prototypen var Havbjørn (IMO 7036527), konstruksjonen startet 23. desember 1969 og ble lansert 24. oktober 1970. Sjøforsøk ble utført i mars 1971. De var vellykkede og installasjonen oppnådde alle forventede tekniske parametere.

Ingeniørene Tadeusz Yastrzhebsky, Alexander Kachmarsky og Jan Sochachevsky var ansvarlige for design og konstruksjon av bulkskipet. Sjefteknolog var Eng. Alexander Robashkevich, og overvåket byggingen av Eng. Waldemar Przewloka, M.Sc. Stanislav Voytysiak, ingeniør Zygmunt Noske og Eng. Jerzy Wilk. Dette skipet med en deplasement på en million tonn ble bygget i Gdynia Komun, som besto av 306 skip av 35 typer.

Den totale lengden på Havbjørna er 163,20 m, bjelken er 25,90 m, dybden til hoveddekket er 15,20 m, maksimal dypgang er 11,00 m. Hoveddrevet er en 6 hk Cegielski-Sulzer 76RD10 dieselmotor. , hastighet - 200 knop, fartsrekkevidde - 15 15 nautiske mil.

Skipet er et en-rotor, ett-dekks fartøy med baug og hekk, med maskinrom akter. Designet for transport av bulklaster i bulk, inkl. korn, bauxitt, kalkstein, sement og kull i fem selvlastende lasterom. Kornkapasitet - 34 m649. Egne håndteringsenheter inkluderer 3 mobilkraner, gripekraner, 2 t, med en rekkevidde på 16 m. Det var et skip med høy grad av automatisering. Lasteluker er utstyrt med McGregor ettgrepsdeksler med sentral hydraulisk løft. Fartøyet bruker to hydrauliske ankervinsjer og tre automatiske fortøyningsvinsjer. Den elektrohydrauliske styremekanismen av skovltypen hadde to pumper, som hver var tilstrekkelig til å manøvrere roret og var designet for kontinuerlig drift.

Alle innvendige rom for 48 besetningsmedlemmer er utstyrt med høy skandinavisk standard. De brukte veldig gode vestlige klimaanlegg og ventilasjonsapparater. Skipet har også det mest moderne norskproduserte radiokommunikasjonsutstyret, samt radio og elektronisk navigasjonsutstyr.

Havbjørna Gym er designet for periodisk ubemannet operasjon til sjøs i opptil 24 timer. Brukt automat og fjernkontroll av hovedmotoren.

Automatiseringen av kraftverket ble bygget i henhold til "blackout"-prinsippet, det vil si at i tilfelle en fungerende kjøler ble kastet ut av nettverket, ble en annen enhet slått på uavhengig, koblet til nettverket og hovedpropellpumpene fungerte. til feil ble slått på i en bestemt rekkefølge. Driften av dampkjelen var også helautomatisk.

Polakker er vant til å slippe å bekymre seg for mye om tidsfrister. Dette gjaldt spesielt skip for USSR, som mange av dem produserte. Hvis noe gikk galt, fikk det som regel ingen konsekvenser for det, fordi mottakeren ikke var for krevende. Verftsarbeiderne var derfor ikke spesielt bekymret for at hentetiden nærmet seg, og overleveringen av det norske bulkskipet var fortsatt langt unna.

Skipsrederen Hans Otto Meyer fra Oslo ankom på slutten av 1970-tallet med hele mannskapet for den hentetiden som er fastsatt i kontrakten. Han ble overrasket over å se Havbjørns tilstand. Sterkt irritert plasserte han mennene sine i et vertshus og de ventet alle på at skipet skulle bli ferdig. Det gikk tre måneder før han tok den i hånden og sjekket dens tekniske tilstand nøye. Han beregnet også leve- og spisekostnadene for sine ansatte. Han beregnet tapene ved at bulkskipet ikke gikk og ikke fraktet gods. Summa summarum fant at alle hans kostnader

og tapene falt sammen med enhetskostnaden. Og så 29. mars 1971 ga verftet det første skipet til nordmennene gratis ...

Legg til en kommentar